FEMUNDLOPET 600 : HVA SKJEDDE ?

Publié le par Sled Dog Montagne Noire

Femund 600 2017 - Photo Hellhound Photography - Tine Sköll Johansen

Femund 600 2017 - Photo Hellhound Photography - Tine Sköll Johansen

Hva skjedde med oss under Femundløpet 600 2017?

Jeg synes det er viktig å forklare her på norsk det jeg har opplevd og hvordan, under årets løp.

Så kan veien forsettes til Sverige og Amundsen Race 24-25/02 ! Takk for oppmerksomheten !

 

 

 

 

Tufsingdalen
TufsingdalenTufsingdalen
TufsingdalenTufsingdalen

Tufsingdalen

Jeg har hatt en bra start på løpet, bremset litt men ikke for hardt for å spare hundene og kom som 12 til Tufsingdal med beste kjøretid. Hastigheten var den vi hadde trent til og ikke noe unormalt (15.9km/t)

I Tufsingdalen parkeres spannene på et jord etter innkomsttid. Tilfeldigvis var jeg plassert ved inngangen med publikum og depot området i naerheten. Det var høytaler og det var bråk, det var projektør og folk. Mine unge hunder ble redd. Jeg jobbet som normalt med rutinene mine, tok av pottesokker, ga mat og vann til hundene, set på dekkene og halm til å få dem til å hvile. Så kommer veterinaerene. Jeg mener det var circa 10 minuter etter innkomsten. De finner ut at 4 hunder har for høy puls, noe som overrasker meg ikke : vi er nettopp kommet inn, det er lyd, lys og mange ukjente folk, jeg har 5 førstegangshunder i spannet, blant annet Dora som er veldig sjenert og red ukjente mennesker.

 

FEMUNDLOPET 600 : HVA SKJEDDE ?

De avtaler om ny kontroll med min handler etter 2 timer. Da har et annet spann blitt parkert ved siden av oss med veldig nervøse hunder som slåss av og til. Dessuten er jeg ikke til stede, noe som kan føre til stress til hundene. Resultatene ble ikke bedre.

De bestemmer seg for å komme tilbake rett før starten som er kl21.23. Dora og Guro er da fortsatt over 120 som er maksimalt til å bli godkjent. Jeg får 2 valg : enten gir jeg vann til hundene og venter i en time, eller tar jeg de 2 tispene ut av spannet. Da spør jeg om TD (teknisk dirigent) kan hjelpe til og jeg ber dem å tillate meg å dra til neste sjekkpunkt, Drevsjo, 65 km unna. Jeg ville vise dem at det var bare stress som var årsaken til de høye pulsmalingene. Jeg viser dem lårene til tispene som skjelver av stress og be om second opinion av en annen dyrlege. De ble jeg nektet. Dem sier at det er ingen diskussion, at sånn er det bare, at det bare finnes disse 2 alternativer. Jeg vet at tispene ville ikke bli bedre etter en time siden forholdene kom til å bli like. Da gir jeg vann og bestemmer meg for å kjøre til planlagt tid og fortsette løpet mitt. Det eneste hundene trenger er å bli borte fra situasjonen og tilbake på sin rett og kjent element.

 

Puls kan tide på alvorlige problemer senere i lopet men preparerte hunder i begynnelsen av et slik løp kan ikke ha noe alvorlige problemer etter bare 90km.

Jeg var helt sikkert på at tispene mine var i bra form. Jeg bestemmer meg å dra til Drevsjø. Jeg vet at jeg risikerer straff men jeg føler at jeg har ikke noe valg ettersom personene rundt meg nektet å diskutere og stå på sitt uten å ta hensyn til min kunnskap av hundene og mine forklaringer. Jeg er som sagt helt sikkert på at tispene har det bra og jeg vil bevise det. For meg er det den eneste vei ut. Dessuten er jeg lei pressen som jeg opplever fra veterinaerene hver gang jeg er med på de store løpene. Jeg vil bare delta, gjøre min beste og se hva vi klarer med hundene.

 

Start til Drevsjo
Start til Drevsjo
Start til Drevsjo
Start til Drevsjo
Start til Drevsjo
Start til Drevsjo
Start til Drevsjo
Start til Drevsjo
Start til Drevsjo
Start til Drevsjo
Start til Drevsjo
Start til Drevsjo
Start til Drevsjo

Start til Drevsjo

Jeg gjør meg klar, setter på pottesokker og konsentrerer meg på det som må gjøres, så kjører vi kl21.23 med glade hunder og klump i magen.

Handlerne informerer løpsledelse på telefon og de svarer at saken ville ikke diskuteres før neste morgen.

Vi kom til Drevsjø kl1.20 fortsatt i tet og veterinaerene sjekker pulsene som er normale. Etter 1 time er alle hundene rundt 80 puls/min, noe som tider på at de er i bra form etter 150km. Jeg er lettet, nå er det bevist at jeg hadde rett. Resultatene registreres i vetbok.

Så kommer de 2 TD som hadde nektet meg restart i Tufsingdalen. De forteller meg på forskjellige «språk» og på en veldig arrogant og ubehagelig måte at jeg er ute av konkurranse. De virker både sinte og kjempe fornøyde med å fortelle det.

Vi har sendt protest kl3.23 og fått avslag kl9.42 neste morgen.

Femund 600 2017 - Photo Hellhound Photography - Tine Sköll Johansen

Femund 600 2017 - Photo Hellhound Photography - Tine Sköll Johansen

Jeg gjørde det jeg gjørde på vegne av sporten.

For det første, regelen med puls under 120 burde ikke gjelde fra første sjekkpunkt. Da er hundene generelt i bra form og kjempe opphisset. Alle kjørere har opplevd det og alle veterinaer vet det.

For det andre er det veldig viktig at reglene og behandling av spannene er like for alle uansett nasjonalitet. Vi har opplevd at sånn er det ikke og det er flere andre som har opplevd det samme og kan vitne på det. Rettferdighet er et kjempe viktig prinsippet i alle konkurranser !

Til slutt bør veterinaerene vaere samarbeidpartnere fremfor dommere, stole på kjørere og hjelpe dem. Hundekjørere setter hundene sine høyest, kjenner dem veldig godt og er selfølgelig opptatt av dyrevelferd. Stole på oss !

Commenter cet article

pontier bernadette 13/02/2017 08:40

je ne sais pas lire le norvegien super les photos

Stéphanie 13/02/2017 09:07

Voir l'article en français. Merci :)